Tale- og kommunikasjonsvansker
Kort fortaltTale- og kommunikasjonsvansker kan gjøre det vanskeligere å snakke tydelig, styre talebevegelsene eller få frem et budskap slik man ønsker. Hos voksne kan slike vansker blant annet oppstå etter hjerneslag, hjerneskade eller ved nevrologisk sykdom. Her kan du lese mer om ulike former for tale- og kommunikasjonsvansker, hvordan de kan påvirke hverdagen, og hva logopedisk behandling kan innebære.
Hva er tale- og kommunikasjonsvansker?
Tale, språk og kommunikasjon henger tett sammen, men beskriver ulike sider ved det å formidle seg.
Språk handler om å forstå og formulere ord, setninger og mening.
Tale handler om den motoriske produksjonen av lydene og ordene vi sier.
Kommunikasjon er et bredere begrep og omfatter hvordan vi formidler og mottar informasjon i samspill med andre.
En person kan derfor ha betydelige talevansker samtidig som språkforståelsen er godt bevart og man vet nøyaktig hva man ønsker å si.
Dersom hovedvansken består i ordleting, språkforståelse eller formulering av setninger etter hjerneslag, kan du lese mer på siden om afasi.
Tale- eller språkvansker som oppstår plutselig, kan være tegn på hjerneslag. Da skal du ringe 113, også om symptomene går over.
Dysartri
Dysartri oppstår når sykdom eller skade påvirker den nevrologiske styringen av muskulaturen som brukes til tale.
Vanskene kan påvirke flere deler av talen samtidig, blant annet pust, stemme, artikulasjon, taletempo og rytme. Talen kan for eksempel bli svakere, mer monoton, langsommere, raskere eller mindre tydelig enn tidligere.
Dysartri kan forekomme etter hjerneslag og ved en rekke nevrologiske sykdommer. Ved Parkinsons sykdom er redusert stemmestyrke og mindre tydelig tale vanlig, og du kan lese mer om dette på siden om parkinsonisme.
Taleapraksi
Ved taleapraksi er hovedvansken knyttet til planleggingen og programmeringen av bevegelsene som er nødvendige for å snakke.
Personen kan vite nøyaktig hva som skal sies, men ha vansker med å få munn, tunge og kjeve til å utføre talebevegelsene med riktig presisjon og rekkefølge.
Talen kan bli langsom og anstrengt. Personen kan famle etter riktig munnstilling, og lengre eller mer komplekse ord og ytringer kan være særlig krevende.
Taleapraksi oppstår ofte etter hjerneslag og kan forekomme sammen med afasi.
Andre kommunikasjonsvansker
Etter hjerneskade eller nevrologisk sykdom kan også andre sider ved kommunikasjonen bli påvirket.
Noen kan for eksempel få vansker med å holde tråden i en samtale, forstå underforståtte budskap, tilpasse kommunikasjonen til situasjonen eller veksle mellom å lytte og snakke. Dette omtales gjerne som kognitive kommunikasjonsvansker.
Slike vansker kan forekomme selv om tale og språk isolert sett fungerer relativt godt.
Hvordan kan vanskene påvirke hverdagen?
Tale- og kommunikasjonsvansker kan merkes på svært ulike måter, avhengig av situasjonen og hva som stilles av krav til kommunikasjonen.
Å bli forstått
Når talen blir svak eller utydelig, kan andre be om gjentakelser eller misforstå det som blir sagt. Det kan gjøre selv enkle samtaler mer krevende.
Mer anstrengelse og tretthet
For noen krever tale betydelig mer konsentrasjon og innsats enn tidligere. Talen kan også bli vanskeligere å forstå etter lange samtaler eller når personen er sliten.
Støy, grupper og tidspress
Bakgrunnsstøy, flere samtalepartnere og situasjoner der man må svare raskt kan gjøre kommunikasjonen betydelig vanskeligere.
Telefonsamtaler
På telefon forsvinner støtte fra ansiktsuttrykk, gestikulering og øyekontakt. Selv moderate talevansker kan derfor bli langt mer merkbare.
Avtaler og selvstendighet
Tale- og kommunikasjonsvansker kan påvirke legetimer, avtaler og andre situasjoner der man er avhengig av å formidle informasjon tydelig.
Å bli undervurdert
Utydelig eller langsom tale kan føre til at andre feilaktig antar at personen forstår mindre eller har redusert kognitiv funksjon, selv om talevansken i seg selv ikke sier noe om intelligens eller språkforståelse.
Hvordan kan jeg som logoped hjelpe?
Logopedisk oppfølging kan rette seg mot selve talen, mot strategier som gjør kommunikasjonen lettere, eller begge deler. Hva vi prioriterer, avhenger av typen vanske og hva kartleggingen viser.
Kartlegging av talen
Avhengig av problemstillingen kartlegger jeg blant annet taletydelighet, artikulasjon, stemme, pust, taletempo, rytme og koordinering av talebevegelsene.
Trening ved dysartri
Ved dysartri arbeider vi med å gjøre talen lettere å forstå. Det kan for eksempel være å uttale ordene tydeligere, senke taletempoet med naturlige pauser, eller variere trykk og tonefall slik at viktige ord kommer tydeligere frem. Ved behov bruker vi rytmisk støtte, som å tappe takten med fingeren.
Treningen tilpasses typen dysartri og bygger gradvis på fra ord og setninger til lesing, vanlig samtale og telefonsamtaler.
Trening ved taleapraksi
Ved taleapraksi handler treningen om å gjenopplære bevegelsene som trengs for å snakke. Jeg bruker evidensbaserte metoder der personen ser og hører hvordan ordet uttales, og vi sier det sammen før støtten gradvis trappes ned.
Vi øver systematisk og med mange repetisjoner, fra enkle lyder og ord til lengre ytringer. Vi kan også øve inn faste fraser som er nyttige i hverdagen, slik at de etter hvert kommer mer automatisk.
Strategier for kommunikasjon
Vi kan blant annet arbeide med å bruke kortere ytringer, si hva temaet er før man forteller mer, og finne gode måter å håndtere støy eller krevende samtalesituasjoner på.
Ved kognitive kommunikasjonsvansker kan vi arbeide med å holde tråden i samtaler, strukturere det man vil fortelle og få frem hovedbudskapet. Vi kan også øve på å tolke indirekte budskap og ta tur i samtaler, og bruke støtte som notater, kalender og nøkkelord.
Ved behov kan talen også støttes med skrift, gestikulering, nøkkelord, bilder eller digitale hjelpemidler.
Hvordan foregår behandlingen?
Kartlegging
Oppfølgingen starter med en kartlegging gjennom samtale og strukturerte taleoppgaver. Jeg ser også på hvilke situasjoner i hverdagen som er mest krevende.
Målsetting
Med utgangspunkt i kartleggingen setter vi konkrete mål knyttet til aktiviteter og situasjoner som er viktige for personen i hverdagen.
Oppfølging
Timene består av taleøvelser og arbeid med strategier, og vi avtaler øvelser til bruk mellom timene. Målet er at det vi arbeider med, også skal komme til nytte i samtaler og situasjoner utenom timene. Ved behov gir jeg råd til pårørende og personale.
For pårørende
Som samtalepartner kan det være nyttig å:
- Gi personen god tid til å snakke ferdig
- Redusere bakgrunnsstøy når det er mulig
- Si fra på en tydelig og respektfull måte dersom noe er vanskelig å forstå
- Bekrefte det du har forstått, slik at personen slipper å gjenta hele budskapet
- Bruke skrift, gestikulering eller nøkkelord ved behov
- Unngå å avbryte eller fullføre setninger uten at personen ønsker det
Det viktigste er å snakke direkte til personen, også når talen er utydelig.
Praktisk informasjon
Timene foregår hjemme eller på institusjon. Etter første møte kan deler av oppfølgingen også foregå digitalt via Teams. Varighet og hyppighet tilpasses behov og kapasitet.
Med henvisning fra lege kan logopedisk undersøkelse og behandling dekkes av Helfo. Jeg vurderer om vilkårene for stønad er oppfylt, og har direkte oppgjør med Helfo. Når behandlingen dekkes, betaler du ingen egenandel.
Les mer om henvisning og Helfo →Har du spørsmål om tale- og kommunikasjonsvansker eller logopedisk behandling?
Ring for en kort, kostnadsfri telefonsamtale. Du trenger ikke henvisning.
Ta kontaktDet faglige innholdet på denne siden er basert på fagstoff og anbefalinger fra blant annet Helsenorge og American Speech-Language-Hearing Association (ASHA).