Stamming
Kort fortaltStamming er en taleflytvanske som kan vise seg som gjentakelser, forlengelser av lyder eller blokkeringer i talen. For noen er stammingen lite belastende, mens den for andre påvirker trygghet og deltakelse i hverdagen. Jeg tilbyr kartlegging og behandling av stamming hos skolebarn, ungdom og voksne.
Hva er stamming?
Stamming innebærer ufrivillige brudd i talens flyt. Den begynner vanligvis i tidlig barndom, men kan også oppstå senere i livet som følge av nevrologisk sykdom eller skade.
Stamming kan vise seg på ulike måter:
- Gjentakelser: Lyder eller stavelser gjentas, for eksempel «k-k-katt».
- Forlengelser: En lyd trekkes ut lenger enn normalt, for eksempel «ssssol».
- Blokkeringer: Man vet hva man vil si, men talen stopper opp.
Stammingen kan variere mellom situasjoner. Noen snakker relativt flytende i kjente omgivelser, men opplever større vansker ved tidspress eller i samtaler med ukjente.
Årsaken til utviklingsmessig stamming er ikke fullt ut kjent, men både arv og nevrologiske faktorer spiller en rolle. Stamming skyldes ikke nervøsitet eller hvordan barnet er oppdratt, selv om stress og forventningspress kan påvirke taleflyten.
Vanlige pauser, nøling og fyllord er ikke nødvendigvis tegn på stamming.
Hvordan kan stamming påvirke hverdagen?
Stamming oppleves forskjellig fra person til person. For noen er de hørbare talebruddene den største utfordringen. For andre kan tanker, følelser og strategier for å skjule stammingen være vel så belastende.
Ord og formuleringer
Noen unngår bestemte ord eller bytter dem ut med andre for å redusere risikoen for å stamme.
Sosiale situasjoner
Det kan være krevende å ta ordet i grupper, møte nye mennesker eller delta spontant i samtaler.
Fysisk anstrengelse
Stamming kan innebære spenninger i ansikt, kjeve eller pustemuskulatur, særlig ved blokkeringer.
Telefon og presentasjoner
Situasjoner med tidspress eller forventninger om å snakke foran andre kan oppleves som utfordrende.
Skjult stamming
Noen bruker mye energi på å kontrollere eller skjule stammingen. Vanskene kan derfor være større enn det omgivelsene legger merke til.
På skolen
Høytlesing, muntlige svar og presentasjoner kan være krevende. Noen elever trekker seg fra muntlig deltakelse selv om de kan fagstoffet godt.
Det er ikke alltid sammenheng mellom hvor mye en person stammer og hvor belastende stammingen oppleves. Derfor er den enkeltes erfaringer en viktig del av kartleggingen.
Stamming hos skolebarn
Stamming begynner vanligvis mellom to og fem års alder. Hos mange barn avtar stammingen, mens den hos andre vedvarer inn i skolealder. Noen barn kan oppleve frustrasjon eller begynne å unngå situasjoner der de må snakke.
Jeg tilbyr oppfølging av skolebarn. Timene legges i skoletiden, etter avtale med skolen. For yngre barn kan helsestasjonen hjelpe videre.
Logopedisk oppfølging kan omfatte:
- Kartlegging av barnets taleflyt og hvordan stammingen påvirker skolehverdagen.
- Arbeid med talen gjennom alderstilpassede metoder som kan gjøre talen mindre anstrengt.
- Strategier for skolesituasjoner som gjør det lettere å delta muntlig og oppleve mestring.
Jeg holder kontakt med foreldrene underveis og gir råd om hvordan de kan støtte barnet hjemme.
Stamming hos ungdom og voksne
For ungdom og voksne kan stamming påvirke kommunikasjonen i utdanning, arbeidsliv og sosiale sammenhenger.
Mange har utviklet egne strategier for å håndtere stammingen. Noen opplever at strategiene fungerer godt, mens andre bruker mye energi på å unngå bestemte ord eller situasjoner.
Et sentralt mål er å utvikle større frihet og mestring i egen kommunikasjon, uavhengig av om stammingen forsvinner helt.
Ervervet stamming
Stamming kan også oppstå senere i livet etter hjerneslag, hodeskade eller ved nevrologiske sykdommer, inkludert parkinsonisme. Når stammingen skyldes sykdom eller skade i nervesystemet, kalles dette nevrogen stamming.
Slike talebrudd kan ligne andre språk- og talevansker. Det er derfor viktig å undersøke om vanskene skyldes stamming, afasi, dysartri eller andre nevrologiske forhold.
Jeg kartlegger taleflyten i sammenheng med øvrige språk- og talevansker og tilpasser oppfølgingen til den underliggende tilstanden.
Les også om afasi, parkinsonisme og andre nevrologiske tilstander.
Hvordan kan jeg som logoped hjelpe?
Logopedisk behandling tar utgangspunkt i hvordan stammingen kommer til uttrykk, hvordan den oppleves og hvilke mål personen selv har.
Kartlegging av stamming
Jeg kartlegger taleflyten og undersøker blant annet gjentakelser, blokkeringer og fysisk anstrengelse, og hvordan personen selv opplever stammingen i hverdagen.
Arbeid med tale og taleflyt
Med skolebarn arbeider vi med å forstå hva stamming er, snakke åpent om tanker og følelser knyttet til det å snakke, og øve på krevende skolesituasjoner som høytlesing og muntlige framføringer. Ved behov øver vi også på taleteknikker, og jeg samarbeider med foreldre og lærere.
Med ungdom og voksne kan vi arbeide med teknikker for å stamme lettere og med mindre anstrengelse, for eksempel å slippe opp spenningen i en blokkering. En annen tilnærming er å øve inn en roligere og mykere måte å starte ord og snakke på, som kan redusere stammingen. Hvilken tilnærming som passer, avhenger av personens mål.
Trygghet og kommunikativ deltakelse
For mange er det viktig å arbeide med situasjoner der stammingen oppleves som særlig utfordrende.
Gjennom samtaler og praktiske øvelser kan vi arbeide med å redusere unngåelse og utvikle større trygghet i kommunikasjonen, for eksempel ved gradvis å oppsøke situasjoner som telefonsamtaler, møter eller presentasjoner.
Hvordan foregår behandlingen?
Kartlegging
Oppfølgingen starter med en samtale om hvordan stammingen har utviklet seg og hvordan den oppleves. Jeg gjør opptak av tale i samtale, fortelling og høytlesing, og bruker spørreskjema om hvordan personen selv opplever stammingen. For skolebarn snakker jeg i tillegg med foreldre og lærere.
Målsetting
Med utgangspunkt i kartleggingen setter vi konkrete mål knyttet til situasjoner som er viktige for personen, for eksempel å rekke opp hånden i timen, ringe en telefon eller presentere noe på jobb.
Oppfølging
Timene består av øvelser og samtaler, og vi avtaler øvelser til bruk mellom timene. Jeg vurderer utviklingen underveis, også i situasjoner utenom timene.
For foreldre og pårørende
Hvordan omgivelsene møter stammingen, kan ha stor betydning for den som stammer. Det viktigste er ofte å være en tålmodig og lyttende samtalepartner.
Noen enkle grep i samtaler:
- Gi personen tid til å snakke ferdig
- Unngå å fullføre setninger
- Vis interesse for det som blir sagt, fremfor hvordan det blir sagt
- Unngå råd som «ta det rolig» eller «snakk saktere», som ofte oppleves som lite hjelpsomme
For foreldre kan det også være nyttig å snakke åpent med barnet om stammingen og vise at det er rom for å uttrykke seg uten press om å snakke flytende.
Praktisk informasjon
Skolebarn får timene på skolen, i skoletiden. Voksne får timene hjemme eller på institusjon, og etter første møte kan deler av oppfølgingen også foregå digitalt via Teams. Varighet og hyppighet tilpasses behov og kapasitet.
Med henvisning fra lege kan logopedisk undersøkelse og behandling dekkes av Helfo. Jeg vurderer om vilkårene for stønad er oppfylt, og har direkte oppgjør med Helfo. Når behandlingen dekkes, betaler du ingen egenandel.
Får barnet logopedhjelp gjennom skolen eller kommunen, gir Helfo normalt ikke stønad i tillegg.
Les mer om henvisning og Helfo →Har du spørsmål om stamming eller logopedisk behandling?
Ring for en kort, kostnadsfri telefonsamtale. Du trenger ikke henvisning.
Ta kontaktDet faglige innholdet på denne siden er basert på fagstoff og anbefalinger fra blant annet Statped, American Speech-Language-Hearing Association (ASHA) og Helsedirektoratet.