← Alle behandlingsområder Behandlingsområde

Andre nevrologiske tilstander

Kort fortalt

Nevrologiske sykdommer og skader kan påvirke evnen til å snakke, forstå språk, bruke stemmen og svelge. For noen oppstår vanskene plutselig, for andre utvikler de seg gradvis. Her kan du lese om tilstander der logopedisk oppfølging kan være aktuelt, og hva behandlingen kan innebære.

Hvordan kan nevrologiske tilstander påvirke kommunikasjon og svelging?

Hjernen og nervesystemet styrer prosessene som gjør det mulig å snakke, forstå språk, bruke stemmen og svelge. Ved nevrologisk sykdom eller skade kan disse funksjonene bli påvirket på ulike måter.

Det er ikke diagnosen alene som avgjør behovet for logopedisk behandling, men hvordan tilstanden påvirker personens funksjon i hverdagen.

Nevrologiske tilstander kan blant annet føre til:

Utydelig tale

Redusert styrke eller koordinasjon i talemuskulaturen kan gjøre talen langsom, utydelig eller vanskelig å forstå.

Språkvansker

Problemer med å finne ord, formulere setninger eller forstå språk. Lesing og skriving kan også påvirkes.

Stemmevansker

Stemmen kan bli svak, monoton, hes eller anstrengt, og det kan bli vanskeligere å opprettholde stemmestyrken.

Kognitive kommunikasjonsvansker

Vansker med oppmerksomhet, hukommelse og informasjonsbearbeiding kan gjøre det utfordrende å følge samtaler og holde tråden.

Svelgevansker

Endringer i muskelkontroll og koordinasjon kan gjøre det vanskeligere å tygge og svelge mat, drikke eller spytt.

Tretthet ved kommunikasjon

Tale og samtaler kan kreve økt anstrengelse. Noen opplever at stemmen eller talen blir mindre tydelig ved utmattelse.

Du kan lese mer om de ulike funksjonsvanskene på sidene om afasi, stemmevansker, svelgevansker og tale- og kommunikasjonsvansker.

Hvilke nevrologiske tilstander kan gi behov for logoped?

Logopedisk oppfølging kan være aktuelt ved en rekke nevrologiske sykdommer og ervervede hjerneskader. Hvilke vansker som oppstår, og hvordan de utvikler seg, varierer mellom ulike diagnoser og fra person til person.

Multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom i sentralnervesystemet. Hos mange kan sykdommen etter hvert påvirke tale, stemme eller svelging.

Talen kan bli utydelig, stemmen svakere eller talerytmen forandret. Utmattelse (fatigue) er vanlig ved MS og kan forsterke kommunikasjonsvanskene. Symptomene kan variere gjennom dagen og mellom perioder.

Logopedisk oppfølging tilpasses disse variasjonene, med vekt på funksjonell kommunikasjon og hensiktsmessig bruk av kreftene.

Amyotrofisk lateral sklerose (ALS)

Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en progredierende nevrologisk sykdom som gradvis svekker muskulaturen. Når musklene som brukes til tale og svelging påvirkes, kan talen bli utydelig, og det kan oppstå vansker med mat, drikke og spyttkontroll.

Logopedisk oppfølging handler særlig om å legge til rette for kommunikasjon gjennom sykdomsforløpet, vurdere svelgefunksjonen og tilpasse eller innføre alternative kommunikasjonsformer (ASK) ved behov. Det er ofte nyttig å vurdere ASK tidlig, slik at personen rekker å bli kjent med løsningene.

Oppfølgingen skjer gjerne i samarbeid med sykehusets tverrfaglige ALS-team og helsepersonell i kommunen eller bydelen.

Demenssykdommer og primær progressiv afasi (PPA)

Demenssykdommer kan påvirke språk, hukommelse og kommunikasjon. Ved primær progressiv afasi (PPA) er språkvanskene det mest fremtredende symptomet tidlig i sykdomsforløpet.

Personen kan få økende vansker med ordleting, setningsformulering eller språkforståelse. Andre demenssykdommer kan også påvirke kommunikasjonen.

Logopedisk oppfølging kan omfatte trening på ord og uttrykk som er viktige for personen, samt utvikling av kompenserende kommunikasjonsstrategier. På sykehjem og i hjemmetjenesten kan råd til personalet være en viktig del av oppfølgingen. Ved behov kartlegges også svelgefunksjonen.

Ervervede hjerneskader

Ervervede hjerneskader kan oppstå etter blant annet hjerneslag, hodeskader, hjernesvulster eller andre sykdommer som påvirker hjernen.

Noen utvikler afasi eller utydelig tale (dysartri), mens andre får kognitive kommunikasjonsvansker, som vansker med å følge samtaler eller holde oversikt over informasjon.

Logopedisk behandling kan bidra til å gjenvinne ferdigheter og utvikle strategier som styrker kommunikasjonen i hverdagen.

Huntingtons sykdom, ataksier og nevromuskulære sykdommer

Flere sjeldnere nevrologiske sykdommer kan påvirke tale, stemme og svelging.

Ved Huntingtons sykdom kan endringer i motorikk og kognisjon gi utydelig tale og kommunikasjonsvansker. Svelgevansker er også vanlige og kan bli mer uttalte etter hvert som sykdommen utvikler seg.

Ved ataksier kan redusert koordinasjon føre til uregelmessig talerytme og artikulasjonsvansker.

Nevromuskulære sykdommer, som myasthenia gravis, kan gi trettbar muskelsvakhet som påvirker tale og svelging. Oppfølgingen kan omfatte strategier for å spare krefter, kompenserende tiltak og tilrettelegging ved svelgevansker.

Atypisk parkinsonisme

Ved atypisk parkinsonisme, som PSP og MSA, kan tale- og svelgevansker oppstå tidlig i sykdomsforløpet. Les mer om dette på siden om parkinsonisme.

Hvordan kan jeg som logoped hjelpe?

Logopedisk behandling tar utgangspunkt i hvilke funksjoner som er påvirket, og hvordan vanskene oppleves i hverdagen. Målet er å bedre funksjonen der det er mulig, og legge til rette for kommunikasjon og deltakelse.

Tale- og stemmetrening

Arbeid med artikulasjon, taletempo, stemmestyrke og koordinasjon for å gjøre talen tydeligere og kommunikasjonen mindre anstrengende. Øvelsene tilpasses personens kapasitet og forutsetninger.

Språk og kommunikasjon

Øvelser og strategier som støtter språkforståelse, ordleting og setningsformulering. Målet er å styrke personens mulighet til å uttrykke seg og delta i samtaler.

Kompenserende strategier og kommunikasjonshjelpemidler

Når talen eller språkfunksjonen er redusert, kan alternative og supplerende kommunikasjonsformer (ASK) være aktuelle. Dette kan omfatte enkle kommunikasjonsstrategier, visuell støtte eller tekniske hjelpemidler.

Svelgefunksjon

Ved svelgevansker kartlegger jeg funksjonen og vurderer aktuelle tiltak. Avhengig av behovet kan dette omfatte svelgeøvelser, svelgeteknikker og tilrettelegging av måltider. Ved behov samarbeider jeg med annet helsepersonell. Les mer på siden om svelgevansker.

Ulike mål ved ulike sykdomsforløp

Målet med behandlingen avhenger av tilstanden og personens funksjonsnivå.

Etter en ervervet hjerneskade kan målet være å gjenvinne eller forbedre ferdigheter. Ved progredierende nevrologiske sykdommer kan trening gi funksjonell bedring, selv om logopedisk behandling ikke bremser den underliggende sykdomsutviklingen. Oppfølgingen handler derfor også om å kompensere for endringer og legge til rette for kommunikasjon og deltakelse gjennom sykdomsforløpet.

Hvordan foregår behandlingen?

Kartlegging

Oppfølgingen starter med en kartlegging av funksjonene som er påvirket, gjennom samtale, oppgaver og observasjon i hverdagen. Tidligere utredninger tas med i vurderingen.

Målsetting

Med utgangspunkt i kartleggingen setter vi konkrete mål knyttet til situasjoner som er viktige for personen, for eksempel å bli lettere forstått, finne andre måter å kommunisere på eller gjøre måltider mindre krevende.

Oppfølging

Oppfølgingen kan bestå av øvelser, kommunikasjonsstrategier og praktisk tilrettelegging. Når det er hensiktsmessig, avtaler vi aktiviteter eller øvelser mellom timene. Ved behov gir jeg råd til pårørende og personale. Målene vurderes på nytt dersom behovene eller funksjonen endrer seg.

For pårørende

Nevrologiske sykdommer kan påvirke kommunikasjonen mellom den som er rammet og menneskene rundt. Når det blir vanskeligere å uttrykke seg eller forstå andre, kan vanlige samtaler kreve mer tid og tilrettelegging.

Pårørende kan spille en viktig rolle ved å gi god tid, tilpasse samtaleformen og støtte personen i å uttrykke egne ønsker og behov.

Som logoped kan jeg gi råd om hvordan kommunikasjonen kan tilrettelegges, og hvordan pårørende og omsorgspersoner kan bidra til å støtte personens ferdigheter i hverdagen.

Praktisk informasjon

Timene foregår hjemme eller på institusjon. Etter første møte kan deler av oppfølgingen også foregå digitalt via Teams. Varighet og hyppighet tilpasses behov og kapasitet.

Med henvisning fra lege kan logopedisk undersøkelse og behandling dekkes av Helfo. Jeg vurderer om vilkårene for stønad er oppfylt, og har direkte oppgjør med Helfo. Når behandlingen dekkes, betaler du ingen egenandel.

Les mer om henvisning og Helfo →

Har du spørsmål om nevrologiske tilstander eller logopedisk behandling?

Ring for en kort, kostnadsfri telefonsamtale. Du trenger ikke henvisning.

Ta kontakt

Det faglige innholdet på denne siden er basert på fagstoff og anbefalinger fra blant annet Helsedirektoratet, Helsenorge, Statped, Sunnaas sykehus, Oslo universitetssykehus, MS-forbundet, Norges Parkinsonforbund og Fagnettverk Huntington.