← Alle behandlingsområder Behandlingsområde

Parkinsonisme

Kort fortalt

Parkinsonisme er en betegnelse på symptomer som langsomme bevegelser, stivhet og skjelving, der Parkinsons sykdom er den vanligste årsaken. Ved Parkinsons sykdom og andre former for parkinsonisme kan stemme, tale, svelging eller spyttkontroll etter hvert bli påvirket, og da kan logopedisk oppfølging være til hjelp.

Hva er parkinsonisme?

Parkinsonisme beskriver et sett med bevegelsessymptomer som blant annet kan innebære langsomme bevegelser og stivhet, ofte sammen med skjelving. Parkinsons sykdom er den vanligste årsaken, men parkinsonisme kan også forekomme ved andre nevrologiske sykdommer og som følge av enkelte legemidler.

Ved Parkinsons sykdom utvikler symptomene seg vanligvis gradvis og forskjellig fra person til person. I tillegg til bevegelsesvansker kan sykdommen påvirke flere andre funksjoner. Stemmen kan blant annet bli svakere og mer monoton, og enkelte utvikler utfordringer knyttet til tale, kommunikasjon eller svelging.

Hvordan kan parkinsonisme påvirke hverdagen?

Endringer i stemme og tale kommer ofte gradvis. Personen selv legger derfor ikke nødvendigvis merke til endringene med en gang, mens familie eller andre rundt kan oppleve at det har blitt vanskeligere å høre eller forstå det som blir sagt.

Svakere stemme

Stemmen kan bli lavere, mindre kraftfull og mer monoton enn før. Det kan gjøre det vanskeligere å bli hørt, særlig i grupper eller på steder med bakgrunnsstøy.

Mindre tydelig tale

Endringer i pust, stemme, artikulasjon og talerytme kan gjøre talen mindre tydelig, slik at det blir vanskeligere for andre å oppfatte det som blir sagt.

Samtaler kan bli mer krevende

Når stemmen er svak eller talen mindre tydelig, kan det bli vanskeligere å ta ordet, snakke over avstand eller delta i samtaler med flere personer.

Tygging og svelging

Måltider kan ta lengre tid, og det kan oppstå hoste eller kremting i forbindelse med mat og drikke.

Spyttkontroll

Noen opplever økt sikling eller vansker med å håndtere spytt. Dette kan også være et område for logopedisk kartlegging og oppfølging.

Tretthet ved kommunikasjon

Å snakke kan kreve mer innsats enn tidligere, særlig i lengre samtaler eller mot slutten av dagen. Det kan føre til at personen deltar mindre eller trekker seg tidligere ut av samtaler.

Hvordan kan jeg som logoped hjelpe?

Logopedisk oppfølging tar utgangspunkt i hvilke utfordringer som er til stede, og hvordan de påvirker kommunikasjon, måltider og deltakelse i hverdagen. Ved Parkinsons sykdom og parkinsonisme kan logopedisk arbeid blant annet omfatte tale og stemme, svelging og spyttkontroll.

Kartlegging av stemme og tale

Jeg kartlegger blant annet stemmestyrke, tydelighet, artikulasjon og taletempo, og ser på hvordan kommunikasjonen fungerer i situasjoner som er viktige i hverdagen.

Trening av stemme og tale

Ved hypokinetisk dysartri, talevansken som ofte følger med Parkinsons sykdom, bruker jeg evidensbaserte metoder for stemme- og taletrening. Treningen er strukturert og intensiv. Vi trener på å bruke en kraftigere stemme gjennom stemmeøvelser og fraser som er viktige i hverdagen, og bygger gradvis på fra ord og setninger til lesing og vanlig samtale.

Mange opplever at en kraftigere stemme føles for høy, selv om den oppleves passende for dem som lytter. En viktig del av treningen er derfor å bli trygg på den nye stemmestyrken og bruke den i vanlige situasjoner, som telefonsamtaler og samtaler med familien.

Ved behov arbeider vi også med tydelig uttale, taletempo og samspillet mellom pust og stemme. Ved andre former for parkinsonisme kan talevanskene arte seg annerledes, og treningen tilpasses deretter.

Kommunikasjonsstrategier

Noen ganger handler oppfølgingen også om å finne strategier som gjør samtaler lettere. Det kan for eksempel være å:

  • Være mer bevisst på stemmestyrke
  • Redusere taletempo når det går for fort
  • Bruke tydeligere pauser
  • Redusere bakgrunnsstøy og velge rolige samtalesituasjoner
  • Bruke hjelpemidler eller andre støttestrategier ved behov

Svelging og spyttkontroll

Dersom det er tegn til tygge- eller svelgevansker, kartlegger jeg funksjonen og vurderer aktuelle tiltak. Oppfølgingen tilpasses det kartleggingen viser, og kan blant annet omfatte strategier og tiltak knyttet til måltider og svelging. Ved behov kan det være aktuelt med videre tverrfaglig eller instrumentell vurdering.

Spyttkontroll kan også kartlegges, og tiltak vurderes ut fra årsak, alvorlighetsgrad og hvordan utfordringen påvirker hverdagen.

Hvordan foregår behandlingen?

01

Kartlegging

Oppfølgingen starter med en kartlegging gjennom samtale, stemmeøvelser, lesing og målinger av blant annet stemmestyrke. Jeg bruker også spørreskjema om hvordan personen selv opplever stemmen.

02

Målsetting

Med utgangspunkt i kartleggingen setter vi konkrete mål knyttet til situasjoner som er viktige for personen i hverdagen, for eksempel å bli lettere hørt i samtaler eller gjøre måltider mindre krevende.

03

Oppfølging

Treningen er ofte intensiv i en periode, med flere timer i uken og daglige øvelser mellom timene. Jeg måler fremgangen underveis, også i vanlig samtale. Ved behov gir jeg råd til pårørende og personale. Fordi parkinsonisme kan endre seg over tid, vurderes målene på nytt underveis.

For pårørende

Endringer i tale og kommunikasjon kan også påvirke familie og andre nærpersoner. En svakere stemme eller mindre tydelig tale kan føre til flere misforståelser, gjentakelser og situasjoner der personen opplever ikke å bli hørt.

Som samtalepartner kan det være nyttig å:

  • Redusere bakgrunnsstøy når det er mulig
  • Ha øyekontakt og være nær nok til å høre godt
  • Gi personen tid til å snakke ferdig
  • Si tydelig fra dersom noe ikke ble forstått
  • Unngå å overta samtalen unødvendig
  • Gi beskjed når stemmen er passe sterk. Det som føles for høyt for personen selv, kan være riktig for deg som lytter
  • Støtte strategiene personen arbeider med i logopedbehandlingen

Pårørendes erfaringer kan også være verdifulle i kartleggingen, fordi kommunikasjonen kan oppleves forskjellig av personen selv og av samtalepartnerne.

Praktisk informasjon

Timene foregår hjemme eller på institusjon. Etter første møte kan deler av oppfølgingen også foregå digitalt via Teams. Varighet og hyppighet tilpasses behov og kapasitet.

Med henvisning fra lege kan logopedisk undersøkelse og behandling dekkes av Helfo. Jeg vurderer om vilkårene for stønad er oppfylt, og har direkte oppgjør med Helfo. Når behandlingen dekkes, betaler du ingen egenandel.

Les mer om henvisning og Helfo →

Har du spørsmål om parkinsonisme eller logopedisk behandling?

Ring for en kort, kostnadsfri telefonsamtale. Du trenger ikke henvisning.

Ta kontakt

Det faglige innholdet på denne siden er basert på fagstoff og anbefalinger fra blant annet Helsenorge/Helse Stavanger, ParkinsonNet og Helsedirektoratet.