Svelgevansker
Kort fortaltSvelgevansker, også kalt dysfagi, innebærer vanskeligheter med å tygge, bearbeide eller svelge mat og drikke. Vanskene kan oppstå som følge av sykdom eller skade og påvirke både måltider, ernæring og livskvalitet. Her kan du lese mer om svelgevansker og hva logopedisk behandling kan innebære.
Hva er svelgevansker?
Svelging er en kompleks prosess som krever koordinering mellom muskler og nerver i munnen, svelget og spiserøret. Når denne samhandlingen blir forstyrret, kan det oppstå vanskeligheter med å kontrollere eller transportere mat og drikke. I enkelte tilfeller kan mat, drikke eller spytt komme ned i luftveiene. Dette kalles aspirasjon.
Svelgevansker forekommer blant annet etter hjerneslag og ved nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS) og demens. Vanskene kan også oppstå etter kirurgi eller sykdom i hode- og halsområdet. Logopedisk behandling retter seg særlig mot funksjonen i munnen og svelget, mens vansker knyttet til selve spiserøret krever medisinsk utredning.
Hvordan kan svelgevansker vise seg?
Svelgevansker kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Noen opplever tydelige problemer under måltidene, mens andre merker gradvise endringer i hvordan de spiser eller drikker.
Hoste og kremting
Gjentatt hosting eller kremting under eller etter måltider kan være tegn på svelgevansker.
Endret stemmekvalitet
Stemmen kan bli våt, surklende eller annerledes etter at personen har spist eller drukket.
Vansker med å tygge
Det kan være utfordrende å bearbeide maten, kontrollere den i munnen eller svelge uten at matrester blir liggende igjen.
Måltider tar lengre tid
Personen kan bruke uvanlig lang tid på å spise, bli raskt sliten eller oppleve at svelging krever økt anstrengelse.
Endrede matvaner
Noen begynner å unngå bestemte matvarer, spise mindre eller redusere væskeinntaket fordi svelgingen oppleves vanskelig.
Vekttap og lungebetennelser
Uforklarlig vekttap, dehydrering eller gjentatte lungebetennelser kan være tegn på underliggende svelgevansker.
Mat eller drikke kan også komme ned i luftveiene uten at personen hoster. Dette kalles stille aspirasjon, og fravær av hoste betyr derfor ikke nødvendigvis at svelgingen er trygg.
Hvordan kan jeg som logoped hjelpe?
Logopedisk behandling tar utgangspunkt i en kartlegging av svelgefunksjonen og hvordan vanskene påvirker måltidene. For noen er målet å bedre svelgefunksjonen, mens det for andre handler om tryggere måltider og å utnytte den funksjonen personen har.
Kartlegging av svelgefunksjonen
Jeg kartlegger symptomer og utfordringer knyttet til tygging, spising og drikking, og hvordan vanskene påvirker måltidene i hverdagen. Kartleggingen viser også om det er behov for videre utredning.
Øvelser og svelgeteknikker
Øvelsene velges ut fra hvordan svelgingen er påvirket, ikke ut fra diagnosen alene. Jeg bruker evidensbaserte øvelser for å styrke muskulaturen som er viktig for svelgingen, for eksempel å presse haken ned mot en liten ball, trene tungestyrke eller svelge med ekstra kraft. For noen kan også trening av utpust og hostekraft være aktuelt.
I tillegg kan jeg veilede i teknikker som kan gjøre det tryggere å spise og drikke, for eksempel en bestemt hodestilling under svelging, tilpasset størrelse på munnfullene eller ekstra svelg for å få ned rester. Slike teknikker virker under måltidet, men trener ikke opp selve svelgefunksjonen.
Tilrettelegging av måltider
Tilpasning av sittestilling, spisetempo og måltidssituasjon kan bidra til tryggere svelging. Ved behov kan jeg også gi råd om konsistenstilpasning av mat og drikke, basert på en faglig vurdering.
Samarbeid og videre utredning
Jeg samarbeider ved behov med lege og annet helsepersonell. En klinisk undersøkelse kan ikke alene utelukke aspirasjon. Dersom det er usikkerhet rundt svelgesikkerheten, kan jeg anbefale at legen henviser videre til spesialisthelsetjenesten for en kameraundersøkelse av svelget gjennom nesen (FEES) eller en røntgenundersøkelse av svelgingen (videofluoroskopi).
Hvordan foregår behandlingen?
Kartlegging
Oppfølgingen starter med en samtale og en klinisk undersøkelse av bevegelser og funksjon i munn og ansikt. Når det er forsvarlig, observerer jeg også svelging av mat og drikke, for eksempel under et måltid. I tillegg bruker jeg spørreskjema om hvordan personen selv opplever svelgingen.
Målsetting
Med utgangspunkt i kartleggingen setter vi konkrete mål knyttet til måltider og situasjoner som er viktige for personen, og velger tiltak som svelgetrening eller tilrettelegging av måltider.
Oppfølging
Timene kan bestå av svelgeøvelser, arbeid med teknikker og tilrettelegging av måltider, og ved behov avtaler vi øvelser til bruk mellom timene. Jeg gir også råd til pårørende og personale. Fordi svelgefunksjonen kan endre seg over tid, følger jeg med på utviklingen underveis, også under vanlige måltider.
For pårørende
Pårørende og helsepersonell spiller ofte en viktig rolle i å oppdage svelgevansker og legge til rette for gode måltider. Små tilpasninger i hverdagen kan ha stor betydning for både trygghet og trivsel.
Noen enkle grep som kan gjøre måltidene tryggere:
- Sørg for at personen sitter godt og oppreist under måltidet
- Legg til rette for rolige måltider uten unødvendige forstyrrelser
- Unngå å stille spørsmål eller starte samtaler mens personen tygger eller svelger
- Vær oppmerksom på hosting, kremting, endret stemmekvalitet og andre tegn på vansker
- Sørg for god munnhygiene, og fjern eventuelle matrester etter måltidet
- Følg anbefalinger om svelgeteknikk og konsistens, og gjør ikke endringer uten faglig vurdering
Ved omfattende eller gradvis økende svelgevansker er god kommunikasjon mellom pårørende, logoped og helsepersonell særlig viktig. Målet er å ivareta både tryggheten og personens mulighet til å oppleve måltidene som en positiv del av hverdagen.
Praktisk informasjon
Timene foregår hjemme eller på institusjon. Etter første møte kan deler av oppfølgingen også foregå digitalt via Teams. Varighet og hyppighet tilpasses behov og kapasitet.
Med henvisning fra lege kan logopedisk undersøkelse og behandling dekkes av Helfo. Jeg vurderer om vilkårene for stønad er oppfylt, og har direkte oppgjør med Helfo. Når behandlingen dekkes, betaler du ingen egenandel.
Nye eller økende svelgevansker, uforklarlig vekttap eller en følelse av at mat setter seg fast bak brystbenet bør vurderes av lege. Ved akutt kvelning med alvorlige pustevansker må du ringe 113.
Les mer om henvisning og Helfo →Har du spørsmål om svelgevansker eller logopedisk behandling?
Ring for en kort, kostnadsfri telefonsamtale. Du trenger ikke henvisning.
Ta kontaktDet faglige innholdet på denne siden er basert på fagstoff og anbefalinger fra blant annet Helsedirektoratet, American Speech-Language-Hearing Association (ASHA), Royal College of Speech and Language Therapists (RCSLT) og Helfo.